Prestasjoner
19 oktober 2009
Jeg kom over et leserinnlegg i Bergens Tidende her forleden dag, det handlet om de nye karakter kravene i gymnastikk på videregående. Den 16 år gamle jenta var frustrert over hvor urettferdig det var for enkelte elever. Gammel irritasjon og frustrasjon blusset opp i meg med det samme, for dette er noe jeg husker så altfor godt fra siste året på videregående.
I første og andre klasse var karakteren bygget på innsats og holdning, så lenge en gjor sitt beste, var positiv og med på alt selv om en ikke likte den aktiviteten som skulle gjøres, så hadde man veldig godt grunnlag for gode karakterer. Jeg gjor alt dette og fikk 5 i gym, sekser`n uteble nok på grunn av mine dårlige ferdigheter innen sport, det gjaldt litt, men ikke mye. Gym var utrolig gøy, og jeg gjor alltid mitt ytterste, presset meg selv for å vise hva jeg var god for, var alltid positiv og med på alt!
Dette endret seg drastisk siste året. I første gym time opplyser læreren at det er nye regler som gjelder, nå teller prestasjoner og ferdigheter innen for de ulike grenene hele to tredeler. Innsats, ferdigheter og positivitet kom til å telle mye mindre for karakteren! På få sekunder forsvant min glede for gym! Alt jeg kunne tenke var hvor utrolig urettferdig dette var! Hvorfor sier du? Jo, nå skal du høre. En del på mitt klassetrinn har drevet med forskjellige typer sport og friidrett siden barneskolen og er da selfølgelig god i dette og har gode ferdigheter. Jeg prøvde både fotball, håndball og andre diverse aktiviteter, men ingen av delene falt i smak, så jeg sluttet fort. Og på grunn av at jeg har forskjellig interesse enn de andre, så er de flinkere enn meg på sine områder, selfølgelig. Men nå er det plutselig ett minus at jeg har fritidssysler forskjellig fra alle andre.
Oi, har du aldri spilt noen typer sport? Nei, men det var da utrolig uheldig for deg! Jeg følte det som at de andre fikk vite at vi skulle ha en prøve og fikk tid til å forberede seg på det, mens jeg aldri fikk vite noe. Min mening er at alle skal ha lik sjangse til å forberede seg, så hvis karakterene skal baseres på ferdigheter må en begynne å trene på det fra barne- eller ungdomsskolen. Likt for alle!
Prestasjoner og ferdigheter har også mye med gener å gjøre. Jeg eier for eksempel ikke spens, ikke i det hele tatt. Og det kan selfølgelig ha mye å gjøre på grunn av at jeg ikke driver med «spenstig» sport. Men et eksempel er en god venninne av meg, hun har utrolig mye spenst. Den eneste sporten hun driver med er ridning, så uten om det er hun på samme nivå som meg. Jeg skrøt over spensten hennes og sa at jeg ikke visste at en fikk så god spenst ut av ridning. Da svarte hun «det tror jeg ikke at en gjør, min mor sa at når hun var på min alder hadde hun utrolig god spenst uten at hun hadde gjort noe for det. Så det ligger nok bare i genene mine»! GENENE! Hun har gode GENER! Genetisk sett er eg en helvettes taper, men det er selfølgelig også utrolig synd for meg! Er ikke det urettferdig da? At jeg skal får dårlige karakterer på grunn av genene mine? Noe jeg aldri har kunnet velge selv? AHHR, jeg blir sintere og sintere av å skrive om dette!
Selvfølgelig gikk jeg ned i karakter! Unnskyld fjortisuttrykket, men «DOH». Du aner ikke hvor lyst jeg hadde til å kaldkvele noen. Mye av gymmen var ikke gøy lenger. Enten vi skulle spille fotball, håndball eller volleyball, så begynte det alltid med å øve på forskjellige teknikker, og det er greit nok, jeg er alltid med. Problemet er at læreren da fulgte med på hvor bra vi gjor det og ut i fra det, sette en karakter. Greit nok, jeg overlever. Men når vi skulle måle ferdigheter i friidrett måtte jeg virkelig ta meg sammen for å motstå fristelsen for hyle i frustrasjon, legge meg ned i fosterstilling og grine etter mamma. For en ydmykelse! Herregud! Alle skulle ta spensthopp i lag, og alle kunne se om den andre gjor det bra eller ikke! Jeg ble ydmyket så til de grader! Dårligst i klassen! Hva skal det være godt for? Hva er poenget med å basere karakterene på sånt faenskap? Det drepte all glede, fikk meg til å føle meg som verdens største taper, selvtilliten gikk til helvette og jeg hatet verden!
Jeg må ærlig innrømme at jeg takket vår allmektige Gud når egentrenings perioden begynte. Å kunne få sysle for meg selv på treningsstudio var utrolig herlig. Og tro meg, jeg brukte tiden godt! Trente meg sterkere og jobbet knallhardt med kondisen. Ikke faen om noen skal ødelegge snittet mitt på grunn av mine fritidsvalg! Med tanke på at jeg jobbet hardere for å få god karakter og dermed kom i bedre form så er jo det en positiv ting. Men som jeg prøver å fremheve her, så er vi alle forskjellige. Jeg er typen til å bli forbanna over slik urettferdighet, og skal da vise dem hvem de kødder med. Men det er meg, andre kan la frustrasjonen ta overhånd, begynner å sluntre unna ydmykelsene, får dårligere selvbilde osv.
Jeg er fysisk sett i bedre form en på lenge. Men spensten min uteblir. Tror rett og slett at jeg ikke er bygget for å hoppe høyt og langt. Jeg godtar det, jeg er ikke spenstig! Sånn er det bare. Case closed.
Noe som selfølgelig er utrolig dumt er at gode prestasjoner og ferdigheter er akkurat hva de leter etter i militæret. Der har de krav, og ut i fra hvor bra du gjør det, gir de deg en karakter…. Faenskap! Men det skal ikke stoppe meg, jeg får vel bare trene mer og hardere. Jeg skal vise dem jeg!
Ps. Jeg vil herved beklage usensurerte styggord. Maya er sinna!
Over og ut ;P
